- 06.06.2025
Garrison våknet vanligvis av den øredøvende jamringen fra vekkerklokken, skarp som måkeskrikene på et fiskemarked. Men den regnfulle morgenen sto han ut av sengen med en sammenfiltret vekt, som om han forberedte seg til kamp mot fienden som for lengst hadde slått leir i hodet hans, og som fikk utseendet til sin egen langvarige blues. Gradvis begynte han å forstå at tristhet ikke var noe du bare kunne slå av som et husholdningsapparat, og kanskje det virkelig var verdt å bli venn.