Hver og en av oss trenger en følelse av trygghet. Noen ganger kommer den fra store, åpenbare ting – lukkede dører eller en forsikringspolise. Men oftest støttes livet av stille, automatiske ritualer: dagligdagse småting – å kaste et blikk over skulderen før man krysser veien, å ta på sikkerhetsbeltet bak rattet, i tide minne seg selv på å fornye førerkortet (for det er jo ikke noe gøy å oppdage utløpt gyldighet på en politikontroll).
I hjertet av hverdagslivet vårt lever det uforanderlig et av menneskets viktigste behov – tørsten etter forbindelse, kjærlighet og aksept. Det er den stille spiralfjæren som hver morgen skyver oss fram mot verden med et håp om at i dag skal jeg være nær noen som kan lese stillheten min og varme seg i gjengjeld. Dette ønsket blir spesielt sterkt når det gjelder de sjeldne menneskene man trekkes til, ikke bare med sinn og hjerte, men ved muligheten for å skape et varmt hjem i et urolig univers.
Følelsen av trygghet er et av de grunnleggende menneskelige behovene som gjør livet vårt behagelig og forutsigbart. I hverdagen legger vi ofte ikke merke til den med en gang: Den kommer gjerne til uttrykk der vi blir ventet på, der vi er velkomne, der et enkelt “hei!” høres spesielt varmt ut. Uten denne følelsen av beskyttelse føler man seg som om man satt i en huske uten støtte: man føler at man kan tippe over når som helst, noe som skaper engstelse og et sterkt ønske om å hoppe av – selv om det betyr å glemme isen (og det i seg selv er verdt å tenke over!).
Om man tenker over det, er behovet for betydning, mening og håp som en stikkontakt for vår indre lampe: alt er der, men lyset kan ikke tennes uten en strømkilde. Det er nettopp dette ønsket om å være nødvendig, se sin plass og tro at morgendagen gir en ny sjanse, som ikke bare hjelper oss å takle vanskeligheter, men også gir oss smaken av livet. Uten et slikt fundament blir alt rundt oss blekt, som om TV-en plutselig ble svart-hvitt.
Enhver person ønsker å bli forstått – det er et enkelt og svært viktig behov, like naturlig som å drikke eller sove. Forståelse hjelper oss å føle oss trygge, oppleve støtte og vår egen verdi. Det gir oss et holdepunkt, spesielt når vi er urolige eller ensomme, slik Katja var denne stille kvelden ved vinduet. Uten dette føler vi oss ofte malplasserte og forvirrede, som om vi har gått oss vill i en stor by uten kart og telefoner, og selv gatelykter hjelper ikke stort.
