🌱 «Er det mulig med en verden uten sykdommer og plutselige, uventede tap? I timene før morgengry våger Varja å svare: Det er mulig – hvis hvert eneste steg vi tar får rom for omsorg og en stille tro på det beste.»
⚡ *Hvorfor ga Gud andre en frisk kropp, mens jeg ble født med en funksjonshemning? Hvorfor fortjente jeg det?* Ofte gjenlyder dette spørsmålet smertefullt sterkt, mens det forsøker å kvele selvtilliten. Men det er nettopp blant disse tvilene at troen blir født: livet handler ikke så mye om fysiske evner, men om å oppdage det personlige miraklet som skjuler seg i hvert steg.
🦋 Noen ganger blir det som en gang ga trøst, gradvis til et fengsel – men erkjennelsen av dette paradokset blir den aller første hviskingen av frihet.
🚨 «Hva om jeg tror jeg har schizofreni, men ikke kan oppsøke lege?»
Men la oss være ærlige – noen ganger, til tross for alle de oppsatte planene og samtalene med veiledere, dukker det likevel opp det evige spørsmålet i hodet: «Hva om jeg velger feil?» eller til og med «Hva om jeg rett og slett ikke får det til, og for alltid blir en amatør som bare forstår memer om psykoanalyse?» 🤔
