Et usynlig skjold: Behovet for psykologisk trygghet

Behovet for beskyttelse er et av de viktigste menneskelige behovene. Vi tenker ikke alltid på det i hverdagsmaset, men nettopp ønsket om å beskytte oss gir oss en følelse av ro og trygghet. For noen betyr det fysisk sikkerhet: låste dører om natten eller et lite, komfortabelt hjørne på T-banen der ingen presser deg. Likevel søker vi ofte først og fremst beskyttelse ikke mot ytre trusler, men mot de følelsene, blikkene eller dommene som kan ryste vår indre balanse.

For eksempel, forestill deg at du må til legen og du har arr på hendene som du helst ikke vil snakke om med noen. Kanskje du frykter ubehagelige spørsmål eller det lange blikket fra spesialisten, som du innerst inne spøker med: “Det ser ut til at hendene mine er mer interessante enn den nyeste episoden av ‘Dr. House’.” Men det handler egentlig ikke bare om å unngå spørsmål, men også om å bevare din personlige sfære og å ikke havne i en ubehagelig samtale.

Når dette grunnleggende behovet for beskyttelse ikke blir oppfylt, spenner vi oss innover: angsten vokser, vi får tanker om hvordan andre kan oppfatte deg, dømme deg eller i verste fall fordømme deg. Det kan sammenlignes med følelsen av å gå i en hvit skjorte gjennom en gate full av spesielt dyktige duer: det virker ikke alvorlig, men spenningen vokser på innsiden.

Beskyttelsesmekanismen i slike situasjoner er først og fremst basert på psykologisk komfort. Å finne måter å dekke over de sårbare punktene på, bidrar til å redusere stress og til å unngå følelsen av å være under et mikroskop. Noen ganger virker enkle løsninger som en bandasje eller sminke for åpenbare, omtrent som om du hang opp et skilt der det sto "Her skjuler jeg noe!", noe som bare trekker enda mer oppmerksomhet. Den ekte beskyttelsen føles når du ikke trenger å forklare eller rettferdiggjøre deg; når du kan komme deg gjennom et ubehagelig øyeblikk uten å avsløre din sårbarhet. Det er mulig å finne måter å velge lite iøynefallende klær med lange ermer, eller for eksempel holde hendene opptatt med en bok eller en telefon. Det viktige er å ikke forstørre problemet og å støtte deg selv i å finne en indre ro.

Fordelene med denne beskyttelsen er åpenbare: angsten reduseres, du bruker ikke opp energi på utmattende bekymringer, og besøket foregår så trygt og smertefritt som mulig for selvfølelsen. Dette bidrar til å holde humøret stabilt, til å være mer åpen for konstruktiv kommunikasjon (hvis du ønsker det), og viktigst av alt, å føle kontroll over situasjonen.

Til syvende og sist er enhver ivaretakelse av din psykologiske trygghet et viktig skritt mot velvære. Å vite hvordan du skal beskytte deg mot unødvendige spørsmål eller blikk, er nesten et superkraft: kanskje ingenting endrer seg utenpå, men innvendig føler du deg som under en usynlig paraply som hindrer den plagsomme tankeregn i å gjennombløte tankene dine. Og husk: selv om hendene dine ikke er perfekte, er det viktigste at de kan holde fast ved det som virkelig betyr noe: indre ro, selvtillit og selvironi.

Og hvis legen spør om arrene, kan du smile og si: “Vel, arr forskjønner ikke bare ekte pirater, men også pasienter med sans for humor!” – på en naturlig måte, og med forståelsen av at den beste beskyttelsen er din indre trygghet.